Tyrkia

Hvordan arter forfølgelsen seg i Tyrkia?

Forestillingen om at det å være tyrker er det samme som å være muslim, er det som ofte driver forfølgelsen i Tyrkia. Enhver som åpent praktiserer en annen tro, særlig dersom de er konvertitter fra islam, blir ofte sett på som forrædere som vanærer både familien og nasjonen. Dette fører til utbredt diskriminering. Konvertitter fra islam er sårbare for trakassering, avvisning og trusler om vold fra både familiemedlemmer og radikale islamistiske grupper. Mange føler seg tvunget til å skjule troen sin og leve et dobbeltliv. Samtidig finnes det kristne som frimodig og åpent lever ut sin tro, noe som gjenspeiler mangfoldet i den tyrkiske kirken og forøvrig i det tyrkiske samfunnet.

Kristne har generelt begrenset tilgang til statlige stillinger og kan også oppleve diskriminering i det private arbeidslivet. I områder preget av etniske konflikter havner historiske kristne samfunn i kryssilden og blir til tider presset bort fra hjemområdene sine.

Hvem er mest utsatt for forfølgelse?

Kristne konvertitter med muslimsk bakgrunn fra nabolandene er blant de mest utsatte. De møter sterkt press fra familie, lokalsamfunn og myndigheter. Historiske kristne kirker, som for eksempel den armenske, den gresk-ortodokse og den assyriske kirken, behandles som «fremmede». Myndighetene overvåker dem konstant og pålegges ofte omfattende byråkratiske krav. De rammes også av vedvarende landtyveri og vold. Kristne i innlandsområder møter sosial fiendtlighet som følge av strengere islamske skikker. Det økende antallet kristne flyktninger fra nabolandene opplever også høy grad av motstand.

Hva har endret seg det siste året?

Forfølgelsen økte noe i Tyrkia i år, men situasjonen er i hovedsak uendret.

Til tross for åpningen av en ny syrisk-ortodoks kirke i 2023, den første siden Republikken Tyrkia ble etablert, blir historiske kristne kirker fortsatt betraktet som «fremmede». De er underlagt streng statlig kontroll i grunnleggende spørsmål som valg av kirkeledere, og kan til og med bli stengt.

Regjeringen under president Erdoğan har fortsatt å slå ned på opposisjonen siden det mislykkede kuppforsøket i 2016. Friheten for borgerne og mediene er kraftig innskrenket, og journalister og politikere har blitt fengslet. Den vedvarende undertrykkelsen har økt presset også på tyrkiske kristne.

Den langvarige konflikten i det sørøstlige Tyrkia, hovedsakelig rettet mot den separatistiske gruppen Kurdistans arbeiderparti (PKK), kan være i endring. PKK kunngjorde sin oppløsning i mai, noe som kan åpne for en politisk løsning. Samtidig har de etniske spenningene skjerpet presset på syriske kristne (tilhengere av østlig kristendom som bruker det syriske–arameiske–språket), som ofte havner midt i konflikten. De møter fiendtlighet og press både fra myndighetene og fra kurdiske klaner som presser dem bort fra hjemområdene sine.

Hva gjør Åpne Dører for å hjelpe kristne i Tyrkia?

Åpne Dører gir tidvis støtte til persisktalende kristne flyktninger i Tyrkia. Dette skjer gjennom betrodde samarbeidspartnere som tilbyr opplæring i det å være forberedt på forfølgelse, samt å gi ressurser og praktisk hjelp. Åpne Dører mobiliserer også til forbønn for troende i krevende situasjoner, og for Tyrkia generelt.

Hvordan kan du be for Tyrkia?

• Enkelte politikere og ledere i Tyrkia mener at alle tyrkere bør være muslimer. Be om at hjerter må myknes og at mennesker over hele landet får se Jesu kjærlighet og håp gjennom de kristnes liv.
• Takk Gud for at mange tyrkiske troende kan tilbe åpent. Be om at Han må velsigne gudstjenestene deres og utruste dem til å utføre misjonsbefalingen.
• Når muslimer i Tyrkia konverterer for å følge Jesus kan de bli utstøtt av familien og lokalsamfunnet. Be om at disse troende må finne tilhørighet og håp i Guds familie.

Last ned sammendragsrapport